Kreftpasientenes strålebehandling går i gjennomsnitt over 5-8 uker, men hver enkelt behandling varer ofte ikke mer enn 10-20 minutter. Det betyr at pasientene må oppholde seg på sykehuset i flere timer, til bussen returnerer til de ulike destinasjonene (2-4 timer fra Oslo).
– Jeg har tatt Helseekspressen fra Tønsberg 35 ganger. Første gangen jeg tok den følte jeg meg hjelpeløs. Men så ble jeg overraskende møtt med smil, og vi ble en fast gjeng på bussen som lærte at ”felles skjebne gir felles trøst”. Det er viktig og jeg kommer til å savne det, fordi samfunnet der ute er mye tøffere.
Ordene kommer fra Olav Rogne (58) som bor i Tønsberg. Han har sin siste strålebehandling ved Radiumhospitalet i dag, og har kommet opp til Vardesenteret for en kopp kaffe og for å ta farvel med de ansatte og frivillige, som han har blitt så godt kjent med de siste 7 ukene.
– Nå skal jeg ikke mer inn i ”fabrikken”, men jeg skulle ønske at jeg kunne ta Helseeekspressen inn til Oslo og fortsette å gå på Chi Kung og avspenning. Tenk, jeg har vært på en fatigueforelesning og lært om hvorfor man kan bli så trett, etter en kreftbehandling, og hva man kan gjøre for å takle det. Jeg har også truffet en jurist på senteret, som bare ville hjelpe meg og som tok seg tid til å sette seg inn i min situasjon.
”Fabrikken” er det som mange strålepasienter kaller den nye Stråleterapiavdelingen ved Radiumhospitalet. Den tar imot 1500 pasienter i uken, og logistikken som må til for at flest mulige skal kunne få behandling, er effektiv og kan minne om et samlebånd.
– Alle de hvitkledde går rundt som skygger. Men de hilser etter hvert, og jeg får nå en klem fra sykepleierne på bussen om morgenen. Rognes ansikt bryter ut i et smil, før han fortsetter mer alvorlig – Jeg forstår at helsepersonell ikke har så mye tid til å prate, og en hyggelig sykepleier på sykehuset forklarte meg at jeg ikke kan komme inn på kontoret, når det ikke er min tur, fordi de må følge rutiner i forhold til pasientsikkerhet og slikt. Men heldigvis fikk jeg et nyhetsbrev i hånden, og da gjenkjente jeg Birgitte Bøe på forsiden, som fortalte om Vardesenteret.
Dette gjorde at Rogne tok heisen opp til Vardesenteret i femte etasje, fra Stråleavdelingen som ligger i første etasje i bygg J, på Radiumhospitalet.
– Jeg er redd for hva som kunne ha skjedd om jeg bare hadde sittet og ventet på gangen i 7 uker. En venn av meg fortalte meg at depresjonen ofte kommer etter behandlingen, fordi du sitter alene med tankene. Jeg vet jo ikke hvordan ”etter hvert” blir, men jeg tror at det har hjulpet meg å møte fagpersoner på Vardesenteret og andre pasienter i samme situasjon. Øynene til Rogne lysner opp igjen – Så var jeg så heldig og traff Mette (red. anm. som er frivillig og likemann på Vardesenteret).
 |
– Vi pasientene kan merke at hun vil være til hjelp, enten hun er nede i stråleterapigangene, eller her på Vardesenteret. Hun blir ikke så faglig og hun har samme blidhet, som vi kreftpasientene har oss imellom på bussen, forklarer Rogne – Fagpersoner demper noen ganger uskyldigheten som er viktig for å møtes som medmenneske.
På Vardesenteret møter du et tverrfaglig team av fagpersoner, fra både Kreftforeningen og Oslo universitetssykehus, og likemenn fra de ulike pasientforeningene, som har erfaring med å hjelpe mennesker som er berørt av kreft. I tillegg samarbeider Vardesenteret med Stråleterapiavdelingen og Trivselsanlegget ved sykehuset, slik at brukerne også får et fysisk tilbud i svømmebassenget.
– Jeg prøvde ganske tidlig å være med på bassengtrening i Trivselsanlegget, etter råd fra Mette, og fortsatte med det. Det er så godt at det er 34 grader i vannet, og jeg tror at en blanding av bevegelsesøvelser og teori er en god ide, som mange flere burde prøve. Dere burde også gjøre pasientene nede i gangene oppmerksomme på at de kan vente på hjembussen, oppe på Vardesenteret. Dere kan jo være med på å minne pasientene på når bussene går, for da kan de slappe av litt mer. Kanskje dere også burde servere noe suppe? Det er mange som er sultne, fordi vi spiser jo ikke før strålebehandlingen og det blir en lang dag, før vi kommer hjem.
Rogne titter oftere og oftere på klokken og forklarer at behandlingen krever hyppigere toalettbesøk, så det må han rekke før han skal ned til Helseekspressbussen, og den kan han ikke miste. Hjemme venter fuglene hans som må mates og et hus med hage som krever stell. Men før han løper av gårde, kommer han med et siste innspill.
– Jeg har tenkt på at jeg kanskje skal melde meg som frivillig, for å hjelpe andre i samme situasjon. Hvem vet, kanskje jeg kan følge opp og informere pasienter som reiser med Helseekspressen, og ikke minst lære dem at turene til strålebehandlingen også kan bli mer verdifulle, dersom de bare tar seg en tur opp til Vardesenteret? Rogne ler hjertelig – Da kan jo jeg også komme tilbake til dere og fortsette å være stamgjest?
Vardesenteret, Kreftforeningen, Trivselsanlegget og Stråleterapiavdelingen ved Oslo universitetssykehuset (Radiumhospitalet), har i 2010 samarbeidet om å gi strålepasienter et helhetlig tilbud, som er spesielt tilrettelagt for pasienter som reiser med Helseekspressen. Ved å samkjøre allerede eksisterende tilbud og ved å dra nytte av partenes mange års, men også ulike kunnskapserfaring med målgruppen, så er dette en ny og unik mulighet til å skape gode synergieffekter og til å lage et verdifullt og helhetlig tilbud for våre brukere. Dette arbeidet vil styrkes videre i 2011.
17.12.12
Rebekka Nøkling
